Rebuilding the Backbone of Global Healthcare 

Ascom sitt program for å hylle og støtte sykepleiere i løpet av det internasjonale sykepleier- og jordmoråret og videre

WHO har utpekt 2020 til det internasjonale året for sykepleiere og jordmødre. Det er en betimelig påminnelse i lys av den heroiske innsatsen som sykepleiere og annet helsepersonell gjør i COVID-19-krisen. Vi i Ascom er helhjertelig enige med WHO's generaldirektør Dr. Tedros Adhanom Ghebrejesus om at sykepleiere "er ryggraden i hvert helsevesen." Derimot er det en ryggrad som trenger støtte og ombygging. Faktisk trenger verden ytterligere ni millioner sykepleiere hvis vi skal oppnå universell helsedekning innen 2030.

Dette er grunnen til at vi i Ascom har lansert programmet ‘Rebuilding the Backbone of Global Healthcare’. Dette er en hyllest av sykepleiere verden over, og et program med tiltak for å støtte sykepleiere i hele 2020 og videre.

I de kommende månedene vil du få høre om nye Ascom produkter og løsninger som kan hjelpe med å fylle mangelen på sykepleiere, samt hvordan de kan hjelpe helseinstitusjoner oppnå mer med eksisterende ressurser. Du vil også lære mer om vårt nye Ascom Clinical Solution Team – en helt ny global organisasjon som er dedikert til å understøtte klinisk personell i frontlinjen.

Fremover vil vi holde deg oppdatert på denne siden med ferskt innhold og nyheter.

Se Ascom's administrerende direktør, Jeannine Pilloud, lansere "Rebuilding the Backbone of Global Healthcare".

                                                                                                 


                                                                

ascom-image-

Det krever innsikt og kunnskap for å virkelig forstå sykepleiernes behov og krav - derfor finner du mer enn 20 registrerte sykepleiere (RNs) hos oss i Ascom. De er et unikt team som bruker sin ekspertise til å løse kommunikasjonsproblemer og arbeidsflytutfordringer i helsesektoren verden over.

 
Med bakgrunn i områder så forskjellige som onkologi, akuttsykepleie, nyfødt intensiv og kardiologi, kjenner Ascom RNs teamet den daglige virkeligheten som frontlinjeklinikere på sykehus, eldreomsorg og psykiatriske omsorgsfasiliteter står overfor. De vet hva som fungerer, ikke fungerer, og hvordan teknologi best distribueres i helseomgivelser.
 
I løpet av de neste månedene vil Ascom RNs teamet dele sine historier og innsikt i en serie intervjuer. Hold deg oppdatert her!

                                                                


                                                                

Jenny Arnesson - Lærdom fra COVID-19 frontlinjen

av Gary Gunning

 I løpet av uken jobber Jenny Arnesson som en klinisk arbeidsflyt konsulent for et ledende selskap for kritiske kommunikasjonsløsninger i Göteborg, Sverige. Men hver helg i løpet av April og Mai har konen, moren og den kvalifiserte sykepleieren meldte seg frivillig for COVID-19 pasienter ved en intensivavdeling. Det var, innrømmer hun, en prøvende utfordring. Men det demonstrerte hvordan en kombinasjon av teknologi, medfølelse og kompetanse kan kombineres for å hjelpe selv de mest kritisk syke pasientene.

ascom-image-

Tilbake til frontlinjen. Jenny Arnesson tilbrakte flere helger som frivillig sykepleier for COVID-19 pasienter ved en intensivavdeling i Göteborg, Sverige

De fleste av oss avskyr å ofre en dag fri for å jobbe, men når COVID-19-krisen inntraff Sverige i våres, ga Jenny Arnesson villig opp sine frihelger, tok på seg sykepleieruniformen og hjalp alvorlig syke coronaviruspasienter ved en ad hoc intensivavdeling i Göteborg, Sverige.

På spørsmål om hvorfor hun tok en slik avgjørende er Arnessons svar med karakteristisk skandinavisk saklighet: “Hvorfor ikke? Dette var en nasjonal folkehelsesituasjon. Jeg forlot sykepleie på heltid for flere år siden, men har opprettholdt min stlling som registrert sykepleier. Så jeg var i posisjon til å gi et reelt bidrag. Tross alt, det var derfor jeg - og de fleste sykepleiere - kom inn sykepleie i utgangspunktet: for å hjelpe mennesker. Og dette var et betydelig tilfelle der mennesker trenger den hjelpen jeg er kvalifisert til å gi."

For tiden ansatt hos det mobile kommunikasjonsspesialist firmaet Ascom, hadde Arnesson bygget opp en tiårs erfaring som anestesisykepleier i sin tidligere karriere. Nå, i stedet for å overvåke vitale tegn og administrere medisiner, jobber hun med sine Ascom kollegaer, klinikere og ledere å designe og implementere klinisk kommunikasjon og arbeidsflytstyringssystemer.

“Jeg er,” sier hun, “en slags kanal mellom klinikere, Ascom teknikere og systemdesignere. Jobben min er å bidra til at klinikerne og pasientenes behov holdes sentralt, mens mine kolleger designer løsninger for deres kommunikasjonsutfordringer. Jeg bruker min kliniske erfaring til å foreslå svar, og sørge for at de adresserer den daglige realiteten til moderne pleie. Jeg hjelper også med å trene klinikere til hvordan best bruke sin nye løsning, og for å gjøre implementering så smidig som mulig."

Det er åpenbart en krevende jobb, men det kombinerer teknologi og menneskelig interaksjon på en måte hun finner spesielt givende. Den samme kombinasjon spilte også en rolle i henne beslutning om å melde seg frivillig som intensivsykepleier for COVID-19 pasienter. "Som flest sykepleiere, er jeg nysgjerrig. Jeg hadde veldig lyst til å lære alt jeg kunne om denne forferdelige sykdommen. Det var også en sjelden mulighet til å være en aktiv deltaker i en intensivavdeling— ikke minst det å arbeide mot en pandemi. Det var en unik sjanse til å få innsikt som jeg kunne bruke på arbeid jeg vanligvis gjør med sykehus og sykepleiere.”

Tilbake til det grunnleggende

Ifølge Arnesson, bekreftet hennes tid ved intensivavdelingen viktigheten av å lindre den kognitive belastningen på sykepleiere og annet frontlinjepersonell. Den riktige teknologien, sier hun, kan gjøre et stort bidrag ved å hjelpe travle sykepleiere med oppgavepåminnelser, runder, planlegging og administrasjon. "Mange sykepleiere, spesielt de i pleiemiljøer med høyt stressnivå, som på en intensivavdeling, gjennomfører konstant sjekklister i hodet. Og siden vi er samvittighetsfulle, har vi en tendens til å bekymre oss for mulig utelatelser.”

Arnesson sier, slikt kognitivt stress kan aldri bli utryddet. Det er en del av hverdagen av å være sykepleier. Men, legger hun til, med passende alarmvarsling og datastyringssystemer kan man gå en lang vei å gi den tryggheten og sikkerheten sykepleiere trenger for å fokusere på å gi pleie. “Sykepleiere, ikke overraskende, vil ha tid og rom å ta vare på pasientene! Så et verktøy som lar dem få fokus på det er velkommen.”

                             

ascom-image-

Som et eksempel på et slikt verktøy, peker Arnesson på smarttelefoner laget for helsesektoren og funksjonstelefoner. Disse enhetene mottar pasientvarsler, samtaler, alarmvarsler og tale- og tekstkommunikasjon fra kolleger. Noen kan til og med integreres mot medisinske enheter og utstyr, samt med EMR og annet IT-systemer. “Arbeidsflytfordelene med disse mobile enhetene er åpenbare,”sier Arnesson. “Sykepleiere kan for eksempel bruke enheten for å vurdere alvorlighetsgraden av et pasientanrop før man avbryter hva man gjør for å gå til en pasient. Sykepleiere kan slappe av hvis de ikke har mulighet til å svare raskt på et mottatt varsel til enheten, da de vet at varsler blir automatisk eskalert videre til kolleger på en administrert måte.”

Uforventede fordeler

Arnessons tid på intensivavdelingen fremhevet også for henne noen uventede fordeler med relativt enkel teknologi. “Høyttaleren på mobilenheten min," sier hun, "var av enorm verdi. Jeg vet at det er en lavteknologisk funksjon, men med noe så smittsom som koronavirus sykdom, må klinikere virkelig begrense antallet ganger de nærmer seg pasienter og kolleger for å lære noe eller samle data. Så det å kunne kommunisere via høyttaleren var veldig praktisk.” Bruk av integrerte mobile enheter bidrar også til et roligere, og mer stille pleiemiljø for pasienter. "Det er en viktig fordel," legger Arnesson til. “Vi må huske at sykehusets avdelinger også er arbeidsmiljøer for klinikere. Sende pasient samtaler og alarmvarsler til mobile enheter reduserer antall hørbare alarmer og blinkende korridorlys— begge kjent for å bidra til alarmtretthet blant sykepleiere.”

Arnesson er også opptatt av å understreke verdien av et sentralisert visningspunkt for kontinuerlig oppdaterte pasientdata. “Systemer som gir sykepleiere oversikt av statusen til alle pasienter i en intensivavdeling eller annen avdeling er bokstavelig talt verdt vekten til gull," sier hun. Slike systemer kan være sentralisert, med en eller flere store veggmonterte skjermer med inngående data om hver pasient. Alternativt, kan de desentraliseres, med data distribuert til individuelle klinikere sine mobile enheter.

"Nøkkelfaktoren," legger Arnesson til, “Spesielt med COVID-19, er å minimere nærhetsinteraksjoner mellom pasienter og klinikere.” Dette skaper selvfølgelig et dilemma i komplekse, kritiske pleiemiljøer. Sykepleiere må forbli nære pasientene - men samtidig må de samhandle med en rekke kolleger: leger, andre sykepleiere, apotek, skiftledere og så videre. Men i isolasjonsenheter kan ikke personalet komme inn og gå hver gang en sykepleier ringer etter dem. “Det er derfor," forklarer Arnesson, “at det er det viktig å bruke alle tekniske midler tilgjengelig for å samle kliniske data, og distribuere dataen til individuelle sykepleiere og leger.” Å minimere kontakt gjør mer enn å redusere infeksjon og smitterisiko. Det hjelper også redusere arbeidsflytflaskehalser og forbruk av nøkkelelementer som personlig verneutstyr. "Det underliggende prinsippet er egentlig ganske enkelt: bruk teknologi for å sende data til mennesker, og unngå å sende folk for å hente data og oppdateringer fra pasienter og kolleger.”

                             

ascom-image-

Tilbake til en ny normal

Mens COVID-19-krisen i Sverige sakte men stadig viker, nyter Arnesson endelig noen velfortjente frihelger. Ikke at hun plutselig kan glemme opplevelsene sine på intensivavdelingen og gå tilbake til et ‘normalt’ liv. "Absolutt ikke. Min tid på intensivavdelingen var en skikkelig øyeåpner. For eksempel, ‘normale’ intensivpasienter trenger vanligvis bare noen dager med respiratorfor å gi kroppen deres et midlertidig pusterom. Men med COVID-19 har vi pasienter som bruk to, til og med tre uker med respirator - noe som igjen forårsaker andre problemer.”

Hun har også måttet revurdere henne mentale bilde av hva som utgjør en ‘Typisk’ intensivpasient. Flertallet av COVID-19-pasientene hennes var eldre enn femti år. Men mange av dem hadde ingen, eller milde underliggende sykdommer. “Plutselig, var folk du aldri forventet å se i en intensivavdeling innlagt i store antall, og de var ekstremt dårlige. Det er virkelig en vekker for oss som et samfunn å vurdere vår helsesatsning og beredskap.” Når det gjelder fremtiden, ser Arnesson frem til å tilbringe tid med familien, og gjenoppta kontakt med kollegaer. Og selv om hun er den første til å erkjenne at det er vanskelig å se en 'positiv' side av COVID-19-krisen, velkommer hun søkelyset det har kastet på dedikasjon og dyktighet av sykepleiere og andre klinikere i frontlinjen. “Mange av oss setter kun pris på sykepleiere når vi eller våre kjære havner på sykehus. Hvis det er én ting vi alle sammen kan ta fra krisen, er det å øke samfunnets verdsettelse for de fantastiske menneskene vi kaller sykepleiere.”


Hjelper tusenvis av sykepleiere hver dag

  • Kundereferanse -  UNN Breivika Tromsø

    Kundereferanse - UNN Breivika Tromsø

    På Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø jobber rundt 4500 ansatte med å redde liv og pleie pasientene sine. Med innovativ helseteknologi fra Ascom har arbeidshverdagen til helsepersonellet blitt mer effektiv, og gitt rom for bedre oppfølging av hver enkelt pasient.
  • Bærum Kommune, Norge

    Bærum Kommune, Norge

    Velferdsteknologisk løsning gir millionbesparelse i Bærum Kommune

                                                                

Last ned artikkelen Jenny Arnesson - Lærdom fra COVID-19 frontlinjen