Rebuilding the Backbone of Global Healthcare 

Ascom sitt program for å hylle og støtte sykepleiere i løpet av det internasjonale sykepleier- og jordmoråret og videre

WHO har utpekt 2020 til det internasjonale året for sykepleiere og jordmødre. Det er en betimelig påminnelse i lys av den heroiske innsatsen som sykepleiere og annet helsepersonell gjør i COVID-19-krisen. Vi i Ascom er helhjertelig enige med WHO's generaldirektør Dr. Tedros Adhanom Ghebrejesus om at sykepleiere "er ryggraden i hvert helsevesen." Derimot er det en ryggrad som trenger støtte og ombygging. Faktisk trenger verden ytterligere ni millioner sykepleiere hvis vi skal oppnå universell helsedekning innen 2030.

Dette er grunnen til at vi i Ascom har lansert programmet ‘Rebuilding the Backbone of Global Healthcare’. Dette er en hyllest av sykepleiere verden over, og et program med tiltak for å støtte sykepleiere i hele 2020 og videre.

I de kommende månedene vil du få høre om nye Ascom produkter og løsninger som kan hjelpe med å fylle mangelen på sykepleiere, samt hvordan de kan hjelpe helseinstitusjoner oppnå mer med eksisterende ressurser. Du vil også lære mer om vårt nye Ascom Clinical Solution Team – en helt ny global organisasjon som er dedikert til å understøtte klinisk personell i frontlinjen.

Fremover vil vi holde deg oppdatert på denne siden med ferskt innhold og nyheter.

Se Ascom's administrerende direktør, Jeannine Pilloud, lansere "Rebuilding the Backbone of Global Healthcare".

                                                                                                 


                                                                

ascom-image-

Det krever innsikt og kunnskap for å virkelig forstå sykepleiernes behov og krav - derfor finner du mer enn 20 registrerte sykepleiere (RNs) hos oss i Ascom. De er et unikt team som bruker sin ekspertise til å løse kommunikasjonsproblemer og arbeidsflytutfordringer i helsesektoren verden over.

 
Med bakgrunn i områder så forskjellige som onkologi, akuttsykepleie, nyfødt intensiv og kardiologi, kjenner Ascom RNs teamet den daglige virkeligheten som frontlinjeklinikere på sykehus, eldreomsorg og psykiatriske omsorgsfasiliteter står overfor. De vet hva som fungerer, ikke fungerer, og hvordan teknologi best distribueres i helseomgivelser.
 
I løpet av de neste månedene vil Ascom RNs teamet dele sine historier og innsikt i en serie intervjuer. Hold deg oppdatert her!

                                                                


                                                                

Jenny Arnesson - Lærdom fra COVID-19 frontlinjen

av Gary Gunning

 I løpet av uken jobber Jenny Arnesson som en klinisk arbeidsflyt konsulent for et ledende selskap for kritiske kommunikasjonsløsninger i Göteborg, Sverige. Men hver helg i løpet av April og Mai har konen, moren og den kvalifiserte sykepleieren meldte seg frivillig for COVID-19 pasienter ved en intensivavdeling. Det var, innrømmer hun, en prøvende utfordring. Men det demonstrerte hvordan en kombinasjon av teknologi, medfølelse og kompetanse kan kombineres for å hjelpe selv de mest kritisk syke pasientene.

ascom-image-

Tilbake til frontlinjen. Jenny Arnesson tilbrakte flere helger som frivillig sykepleier for COVID-19 pasienter ved en intensivavdeling i Göteborg, Sverige

De fleste av oss avskyr å ofre en dag fri for å jobbe, men når COVID-19-krisen inntraff Sverige i våres, ga Jenny Arnesson villig opp sine frihelger, tok på seg sykepleieruniformen og hjalp alvorlig syke coronaviruspasienter ved en ad hoc intensivavdeling i Göteborg, Sverige.

På spørsmål om hvorfor hun tok en slik avgjørende er Arnessons svar med karakteristisk skandinavisk saklighet: “Hvorfor ikke? Dette var en nasjonal folkehelsesituasjon. Jeg forlot sykepleie på heltid for flere år siden, men har opprettholdt min stlling som registrert sykepleier. Så jeg var i posisjon til å gi et reelt bidrag. Tross alt, det var derfor jeg - og de fleste sykepleiere - kom inn sykepleie i utgangspunktet: for å hjelpe mennesker. Og dette var et betydelig tilfelle der mennesker trenger den hjelpen jeg er kvalifisert til å gi."

For tiden ansatt hos det mobile kommunikasjonsspesialist firmaet Ascom, hadde Arnesson bygget opp en tiårs erfaring som anestesisykepleier i sin tidligere karriere. Nå, i stedet for å overvåke vitale tegn og administrere medisiner, jobber hun med sine Ascom kollegaer, klinikere og ledere å designe og implementere klinisk kommunikasjon og arbeidsflytstyringssystemer.

“Jeg er,” sier hun, “en slags kanal mellom klinikere, Ascom teknikere og systemdesignere. Jobben min er å bidra til at klinikerne og pasientenes behov holdes sentralt, mens mine kolleger designer løsninger for deres kommunikasjonsutfordringer. Jeg bruker min kliniske erfaring til å foreslå svar, og sørge for at de adresserer den daglige realiteten til moderne pleie. Jeg hjelper også med å trene klinikere til hvordan best bruke sin nye løsning, og for å gjøre implementering så smidig som mulig."

Det er åpenbart en krevende jobb, men det kombinerer teknologi og menneskelig interaksjon på en måte hun finner spesielt givende. Den samme kombinasjon spilte også en rolle i henne beslutning om å melde seg frivillig som intensivsykepleier for COVID-19 pasienter. "Som flest sykepleiere, er jeg nysgjerrig. Jeg hadde veldig lyst til å lære alt jeg kunne om denne forferdelige sykdommen. Det var også en sjelden mulighet til å være en aktiv deltaker i en intensivavdeling— ikke minst det å arbeide mot en pandemi. Det var en unik sjanse til å få innsikt som jeg kunne bruke på arbeid jeg vanligvis gjør med sykehus og sykepleiere.”

Tilbake til det grunnleggende

Ifølge Arnesson, bekreftet hennes tid ved intensivavdelingen viktigheten av å lindre den kognitive belastningen på sykepleiere og annet frontlinjepersonell. Den riktige teknologien, sier hun, kan gjøre et stort bidrag ved å hjelpe travle sykepleiere med oppgavepåminnelser, runder, planlegging og administrasjon. "Mange sykepleiere, spesielt de i pleiemiljøer med høyt stressnivå, som på en intensivavdeling, gjennomfører konstant sjekklister i hodet. Og siden vi er samvittighetsfulle, har vi en tendens til å bekymre oss for mulig utelatelser.”

Arnesson sier, slikt kognitivt stress kan aldri bli utryddet. Det er en del av hverdagen av å være sykepleier. Men, legger hun til, med passende alarmvarsling og datastyringssystemer kan man gå en lang vei å gi den tryggheten og sikkerheten sykepleiere trenger for å fokusere på å gi pleie. “Sykepleiere, ikke overraskende, vil ha tid og rom å ta vare på pasientene! Så et verktøy som lar dem få fokus på det er velkommen.”

                             

ascom-image-

Som et eksempel på et slikt verktøy, peker Arnesson på smarttelefoner laget for helsesektoren og funksjonstelefoner. Disse enhetene mottar pasientvarsler, samtaler, alarmvarsler og tale- og tekstkommunikasjon fra kolleger. Noen kan til og med integreres mot medisinske enheter og utstyr, samt med EMR og annet IT-systemer. “Arbeidsflytfordelene med disse mobile enhetene er åpenbare,”sier Arnesson. “Sykepleiere kan for eksempel bruke enheten for å vurdere alvorlighetsgraden av et pasientanrop før man avbryter hva man gjør for å gå til en pasient. Sykepleiere kan slappe av hvis de ikke har mulighet til å svare raskt på et mottatt varsel til enheten, da de vet at varsler blir automatisk eskalert videre til kolleger på en administrert måte.”

Uforventede fordeler

Arnessons tid på intensivavdelingen fremhevet også for henne noen uventede fordeler med relativt enkel teknologi. “Høyttaleren på mobilenheten min," sier hun, "var av enorm verdi. Jeg vet at det er en lavteknologisk funksjon, men med noe så smittsom som koronavirus sykdom, må klinikere virkelig begrense antallet ganger de nærmer seg pasienter og kolleger for å lære noe eller samle data. Så det å kunne kommunisere via høyttaleren var veldig praktisk.” Bruk av integrerte mobile enheter bidrar også til et roligere, og mer stille pleiemiljø for pasienter. "Det er en viktig fordel," legger Arnesson til. “Vi må huske at sykehusets avdelinger også er arbeidsmiljøer for klinikere. Sende pasient samtaler og alarmvarsler til mobile enheter reduserer antall hørbare alarmer og blinkende korridorlys— begge kjent for å bidra til alarmtretthet blant sykepleiere.”

Arnesson er også opptatt av å understreke verdien av et sentralisert visningspunkt for kontinuerlig oppdaterte pasientdata. “Systemer som gir sykepleiere oversikt av statusen til alle pasienter i en intensivavdeling eller annen avdeling er bokstavelig talt verdt vekten til gull," sier hun. Slike systemer kan være sentralisert, med en eller flere store veggmonterte skjermer med inngående data om hver pasient. Alternativt, kan de desentraliseres, med data distribuert til individuelle klinikere sine mobile enheter.

"Nøkkelfaktoren," legger Arnesson til, “Spesielt med COVID-19, er å minimere nærhetsinteraksjoner mellom pasienter og klinikere.” Dette skaper selvfølgelig et dilemma i komplekse, kritiske pleiemiljøer. Sykepleiere må forbli nære pasientene - men samtidig må de samhandle med en rekke kolleger: leger, andre sykepleiere, apotek, skiftledere og så videre. Men i isolasjonsenheter kan ikke personalet komme inn og gå hver gang en sykepleier ringer etter dem. “Det er derfor," forklarer Arnesson, “at det er det viktig å bruke alle tekniske midler tilgjengelig for å samle kliniske data, og distribuere dataen til individuelle sykepleiere og leger.” Å minimere kontakt gjør mer enn å redusere infeksjon og smitterisiko. Det hjelper også redusere arbeidsflytflaskehalser og forbruk av nøkkelelementer som personlig verneutstyr. "Det underliggende prinsippet er egentlig ganske enkelt: bruk teknologi for å sende data til mennesker, og unngå å sende folk for å hente data og oppdateringer fra pasienter og kolleger.”

                             

ascom-image-

Tilbake til en ny normal

Mens COVID-19-krisen i Sverige sakte men stadig viker, nyter Arnesson endelig noen velfortjente frihelger. Ikke at hun plutselig kan glemme opplevelsene sine på intensivavdelingen og gå tilbake til et ‘normalt’ liv. "Absolutt ikke. Min tid på intensivavdelingen var en skikkelig øyeåpner. For eksempel, ‘normale’ intensivpasienter trenger vanligvis bare noen dager med respiratorfor å gi kroppen deres et midlertidig pusterom. Men med COVID-19 har vi pasienter som bruk to, til og med tre uker med respirator - noe som igjen forårsaker andre problemer.”

Hun har også måttet revurdere henne mentale bilde av hva som utgjør en ‘Typisk’ intensivpasient. Flertallet av COVID-19-pasientene hennes var eldre enn femti år. Men mange av dem hadde ingen, eller milde underliggende sykdommer. “Plutselig, var folk du aldri forventet å se i en intensivavdeling innlagt i store antall, og de var ekstremt dårlige. Det er virkelig en vekker for oss som et samfunn å vurdere vår helsesatsning og beredskap.” Når det gjelder fremtiden, ser Arnesson frem til å tilbringe tid med familien, og gjenoppta kontakt med kollegaer. Og selv om hun er den første til å erkjenne at det er vanskelig å se en 'positiv' side av COVID-19-krisen, velkommer hun søkelyset det har kastet på dedikasjon og dyktighet av sykepleiere og andre klinikere i frontlinjen. “Mange av oss setter kun pris på sykepleiere når vi eller våre kjære havner på sykehus. Hvis det er én ting vi alle sammen kan ta fra krisen, er det å øke samfunnets verdsettelse for de fantastiske menneskene vi kaller sykepleiere.”


Langsiktige perspektiver på langsiktig pleie

av Gary Gunning

Kathleen Snyder, markedsføringsleder for velferdsteknologi i Ascom for langvarig pleie, diskuterer hvordan teknologi kan hjelpe organisasjoner til å møte noen av de mest presserende utfordringene - med et lys på hennes karriere innen sykepleie og helsetjenester, samt hennes egen personlige erfaring med eldreomsorg.

ascom-image-

Kvalifisert sykepleier og MBA, og nå senior markedssjef i Ascom. I mer enn to tiår har Kathleen Snyder vært driver endring i helsetjenester via teknologi og digitale innovasjoner.

Alle med interesse for helsetjenester kjenner til utfordringene for eldreomsorg: en global mangel på sykepleiere, raskt aldrende befolkninger med komplekse kroniske tilstander, tilbakegang av hjemmepleie, og selvfølgelig strenge budsjettbegrensninger.

"Frontlinjepleie er som et isfjell," forklarer Kathleen Snyder, kvalifisert sykepleier og MBA som nå jobber som senior markedsføringsansvarlig i Ascom. “Tilfeldige observatører ser bare spissen av hva som faktisk skjer, mange er uvitne om den enorme mengden arbeid som foregår bak kulissene. Dessverre, setter ikke mange pris på presset sykepleiere er under. Vi må alltid - uten unntak - prestere vårt aller beste."

Men hvis en levetid i helsevesenet har lært Snyder en ting, er det verdien av bevoktet optimisme i teamarbeid og innovasjon, til tross for utfordringene. I dag, etter lang tid i helsetjenester og rådgivning, og mange års utdannelse, er hennes rolle i Ascom en rolle der både teamarbeid og innovasjon er av største betydning for å møte utfordringene. Og det er en rolle hun kan bruke sin egen erfaring på.

Hennes bakgrunn som sykepleier er viktig for å hylle årsakene til klinikerne, da de er sluttbrukerne av  teknologien og tjenestene til Ascom. Hun kan bidra til å sikre at utvikling av løsninger tar hensyn til deres virkelige behov, og hun er del av et team av eksperter,  som snakker og jobber fra grundig opptjent erfaring. Hennes tid tilbrakt i sykepleieverdenen og eldreomsorg har ført til en lidenskap for viktigheten av ny teknologi og hvordan det kan hjelpe.

Fikk erfaringen fra frontlinjen

Snyders kan-gjøre-holdning stammer delvis fra barndommen i Pittsburgh, Pennsylvania. Det er også en arv fra å være datter til en sykepleier. "Jeg antar det," ler hun. “Barna av klinikere vokser opp dypt klar over det praktiske ved helsetjenester i frontlinjen. Vi ser realitetene legene og sykepleierne står overfor: de lange skiftene, den emosjonelle investeringen i jobben, det intense teamarbeidet, behovet for å mestre teknologien uten å miste synet av personen bak hver pasient.”

Biologi er ikke skjebnen, men når det kommer til Snyder, ser det ut til at hun definitivt ble født for å være helsepersonell. I hennes første sommerjobb involverte hun seg i å jobbe på et sykehjem i Pittsburgh. Hennes interesse utviklet seg naturlig til en BSc i sykepleie, og første ansettelse som sykepleier på et Pittsburgh sykehus. Som tidligere grunnpinne i den amerikanske stålindustrien, gjennomgikk Pittsburgh rask avindustrialisering og sosial endring etter andre verdenskrig. "Å jobbe som legevaktsykepleier i Pittsburgh ga en veldig bred opplevelse," sier Snyder. “Sakene var veldig varierte. Det var ulykker og traumer som er typiske for store byer, men Pennsylvania er også en stor landstat, så det var en konstant strøm av fritidsskader og jordbruksrelaterte skader. Nevn det -  vi har behandlet det.”

Snyders tid i Pittsburgh gjorde mer enn å finpusse hennes kliniske ekspertise. Det lærte henne også teamarbeid, smidig administrasjon, effektiv kommunikasjon og koordinering. Etter hvert som karrieren utviklet seg ble hun også mer bevisst på teknologiene og arbeidsflytinnovasjonene som kan bidra til å avlaste belastningen bak kulissearbeidet som kompliserer sykepleiernes arbeid.

Men hennes forståelse av eldreomsorg bygger på mer enn hennes yrke og akademiske bakgrunn. Det er også forankret i de åtte årene hun pleiet for moren som led av demens, før hun gikk bort i 2019. Til tross for diagnosen, og tynget av en heltidsjobb, insisterte Snyder på at moren flyttet inn i familiens hjem. "Avgjørelser som dette er alltid individuelle og er avhengige av en rekke faktorer," sier hun. “Heldigvis var min mors tilstand - og mine omstendigheter - slik at jeg og mannen min kunne ta vare på henne hjemme hos oss. Men det alternativet er ikke passende eller mulig for alle."

                             

ascom-image-

Trening er en integrert del av en løsning.

Opplevelsen hadde en dyp innvirkning på Snyder's forståelse for eldreomsorg. “Alle i min situasjon tar bort sin egen innsikt, men opplevelsen bekreftet virkelig en grunnleggende sannhet for meg som mange av oss pleier å glemme: at ingen vil være avhengige av andre. Uavhengighet og personlig autonomi er nøkkelen til å være menneske. Alt - enten det er et passivt digitalt tilsynssystem, en diskret bevegelsessensor eller en diskret personalarm - som fremmer verdighet og autonomi, bør omfavnes og bevares."

Kanalisere erfaring til innovasjon

Snyders utviklende interesse for denne typen teknologi tok henne tilbake til universitetet og videre til en MBA, samt flere sertifiseringer innen ulike aspekter av helse- og sykepleieledelse. «Jeg er helt forpliktet til livslang læring, uansett hvilken rolle man har i livet, men det er spesielt relevant i et dynamisk yrke som sykepleier. Tross alt er fremskritt innen terapier og teknologi ganske ubrukelig hvis klinikere i frontlinjen mangler riktig kompetanse. Dette er en av de beste mulighetene med rollen min i Ascom: å kunne utvikle og introdusere teknologier som holder sykepleiesamfunnet i front. For oss er ikke trening en ettertanke; det er i stedet en integrert del av en løsning. ” Etter flere år i ledelse og administrasjon, og etter å ha drevet sitt eget konsulentfirma, begynte hun i Ascom i oktober 2017, og antok stillingen som Senior Global Segment Marketing Manager for Eldreomsorg tidlig i 2020. Siden rollen innebærer å adressere og jobbe med et samfunn av sykepleiere og klinikere, er hennes erfaring å jobbe ute i feltet uvurderlig. Hennes innsikt hjelper ingeniørene i Ascom å utvikle de riktige løsningene - la praktisk ekspertise informere innovasjon.

                             

ascom-image-

Kathleen Snyders rolle gjør henne til en 'digital advokat' for sykepleiere og andre klinikere, og sørger for at deres virkelige behov er viktigst når Ascom-ingeniører utvikler arbeidsflytløsninger.

 

Snyder sier at hennes rolle kan bli destillert til "ett kjernemål - å utnytte mobil kommunikasjonsteknologi for å forbedre personalets koordinering, og fremme uavhengighet og livskvalitet for beboere i eldreomsorg. Hvordan vi går frem med dette varierer selvfølgelig mellom fasiliteter og omstendigeter, men det er med komplette integrerte løsninger vi i Ascom kan gjøre en forskjell."

"Det er fordi vi, unikt, tilbyr alle komponenter - smarttelefoner, mobile enheter, pasientvarsling, digitalt tilsyn, personalarm, posisjonering og vandrealarm. Videre er vi leverandør- og teknologinøytrale,  løsningene våre fungerer med eksisterende og planlagte tredje -utstyr, sensorer og medisinskteknisk utstyr.

Hennes personlige møte med demens ble Snyder imponert over viktigheten av "prediktiv teknologi." Slike systemer skaper en grunnlinje, eller et sett med parametere, som kartlegger individets hverdagsatferd. Systemet kan da oppdage avvik eller abnormaliteter fra disse parametrene, og overføre kontekstrike varsler til forhåndsvalgte medarbeidere.

"Ascom SmartSense er et eksempel på en slik løsning," sier Snyder. “Enkelt sagt bruker den en kombinasjon av algoritmer, passive sensorer på rommet og mobile enheter for å oppdage og utløse alarmvarsler om uvanlig eller abnormal oppførsel til beboer. La oss si at en beboer tilbringer lengre tid enn vanlig på badet midt på natten, da vil et varsel automatisk sendes til angitt helsepersonell sin mobile enhet eller smarttelefon. Men det slutter ikke der. Hvis det angitte helsepersonellet ikke kan svare, blir varselet automatisk videresendt til kollegaer - helt til systemet registrerer et passende svar. Det er en smart måte å sikre beboerne den individuelle oppmerksomheten de trenger, og å forutse problemer på forhånd."

For Snyder er det å bruke denne typen teknologi, for å hjelpe sykepleiere, en oppgave som må utføres på to fronter; På den ene siden bruker hun og kollegene deres ekspertise til å jobbe som ‘digitale advokater’ for helsepersonell, og sørge for at deres virkelige behov er viktigst når Ascom-ingeniører utvikler arbeidsflytløsninger. “En del av jobben vår er å være surrogatklinikere - en slags kanal mellom dem og våre teknikere. På den andre siden ser jeg - og alle de andre kvalifiserte klinikerne som nå jobber i Ascom - på oss selv som ‘interne ambassadører’ for de ansatte i helsesektoren. Vi jobber med å fremme sykepleiere og andre klinikere i organisasjonen vår, og jeg er begeistret over den positive responsen vi får. "

                             

ascom-image-

Fremtidige trender innen eldreomsorg og velferdsteknologi

Snyder er enig med mange eksperter i eldreomsorg at den alvorligste utfordringen helsevesenet står overfor, er en kombinasjon av personalmangel og raskt økende antall pasienter og beboere, spesielt de som lider av demens. Men hun ser også eldreomsorg gjennomgå en grunnleggende transformasjon i hvordan den blir oppfattet og behandlet av beslutningstakere. “I en ikke altfor fjern fortid,” forklarer hun, “ble eldreomsorg generelt sett på som et eldrehjem. Forventningene var lave, teknologisk innovasjon var begrenset, personalopplæringen var ofte utilstrekkelig. Men nå, med mennesker som lever i flere tiår etter pensjonering, og med flere og flere familier rammet av Alzheimers sykdom og andre former for demens, har fokuset blitt flyttet til verdighet og livskvalitet - og det har skjedd en teknologisk revolusjon for å muliggjøre dette."

Ifølge Snyder har den enorme endringen i eldreomsorg presset etterspørselen etter revisjon og relaterte løsninger. “Familier til eldre beboere eller pasienter som trenger langvarig pleie ønsker i økende grad uavhengig verifisering av tiltak og pleie. Det er en grunn til at vi ser en jevn økning i etterspørselen etter systemer som automatisk oppdager tilstedeværelsen av ansatte, og som logger personalet."

Det regulatoriske aspektet ved eldreomsorg vil, mener hun, bli spesielt viktig på grunn av dagens globale forhold - og som et resultat spesielt krevende. "Økningen i den eldre befolkningen ledsages av en økning i rapporteringsstandardene, og i kjølvannet av COVID-19-krisen kan vi forvente å se en radikal innstramming av disse kravene."

På sikt ser Snyder imidlertid en dyp kontinuitet i langtispleie. De grunnleggende verktøyene for slik pleie, insisterer hun, overskrider teknologien. "Selvfølgelig gjør tekniske løsninger oss i stand til å være mer effektive i å levere topp kvalitet."

"Men ingenting kan noen gang erstatte en motivert, velutdannet og riktig utstyrt sykepleier, og dette faktum gir meg dyp arbeidsglede, da jeg vet at jeg ikke erstatter sykepleiere, men hjelper sykepleiere til å utnytte teknologi for å hjelpe andre."


Hjelper tusenvis av sykepleiere hver dag

  • Kundereferanse -  UNN Breivika Tromsø

    Kundereferanse - UNN Breivika Tromsø

    På Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø jobber rundt 4500 ansatte med å redde liv og pleie pasientene sine. Med innovativ helseteknologi fra Ascom har arbeidshverdagen til helsepersonellet blitt mer effektiv, og gitt rom for bedre oppfølging av hver enkelt pasient.
  • Bærum Kommune, Norge

    Bærum Kommune, Norge

    Velferdsteknologisk løsning gir millionbesparelse i Bærum Kommune

                                                                                                  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


                                                                                                  

Last ned artikkelen Jenny Arnesson - Lærdom fra COVID-19 frontlinjen


Last ned artikkelen Kathleen Snyder - Langsiktige perspektiver på langsiktig pleie