Alarmtyranni truer pasientsikkerheten

Omfanget av falske alarmer på sykehusene er etter hvert blitt så stort at det utgjør en reell risiko. Hyppige alarmsignaler og piping fra medisinsk utstyr og pasientmonitorer gjør at viktige alarmer ignoreres og at pasientsikkerheten trues.

Sykehusene har økt sin ytelsesevne betraktelig de siste tiårene. Det behandles stadig flere pasienter, de blir raskere friske og er innlagt i kortere tid. En vesentlig grunn til dette, er store investeringer i medisinsk utstyr til diagnostisering og behandling, pasientmonitorer, anropssystemer, trådløs kommunikasjon osv. 

Dessverre har den teknologiske utviklingen også en bakside. For jo mer medisinsk utstyr det kommer inn på avdelingene, desto flere alarmer, og langt fra alle er reelle. Flere utenlandske studier viser at så mye som 86–99 prosent av alle alarmer er såkalt falsk-positive. 

Uforsvarlig støynivå

    -Dette er et meget stort problem. Antall alarmer, – og dermed også falske alarmer, har nådd et nivå som ligger langt ut over det som er akseptabelt og forsvarlig. Det finnes undersøkelser som viser at en konsekvens av det økte støynivået er at utstyret settes på pause, at lyden skrus ned eller slås av, forteller Jesper Mathiesen, portfolio manager i Ascom.

Ascom har selv over lengre tid utført studier av arbeidsflyten på flere sykehusavdelinger. Alarmtyranniet, som Jesper Mathiesen kaller det, er en av sykepleiernes største utfordringer med.  

    -Forutsetningen for å kunne gi pasientene optimal pleie, er at riktige personer mottar riktig informasjon på rett tidspunkt i den rette sammenhengen. Mange steder blir samtlige alarmer ukritisk distribuert til mange pleiere på avdelingen. En slik overdreven informasjonsstrøm kan føre til at personalet begynner å ignorere alarmene. Når det er mange alarmer, fører det til tregere reaksjonstider, og det oppstår en reell risiko for at viktige alarmer blir overhørt eller håndtert for sent, forklarer Jesper Mathiesen. Han tilføyer at et konstant høyt støynivå også kan ha negativ innvirkning på pasientrestitusjonen. 

Alarmtretthet truer pasientsikkerheten

Falske alarmer kommer primært fra medisinsk utstyr. Det kan være at en pasient klør seg på huden i nærheten av en elektrode og dermed utløser en alarm som minner om en ventrikkelalarm, men uten å være det. Eller det kan være at en dårlig elektrodeforbindelse til en pasientmonitor gir en advarsel hver gang den mister forbindelsen, og en ny beskjed igjen når forbindelsen gjenopprettrettes. Når ti sykepleiere har hørt den samme alarmen i ti minutter, vil de rett og slett slutte å registrere den.

    -Når alarmene overses, er det ikke et spørsmål om forsømmelse fra personalets side. Det er rett og slett en fysiologisk reaksjon som oppstår når mennesker eksponeres for den samme påvirkningen over lang tid. I helsesektoren kalles dette gjerne for alarmtretthet, og det er noe som må tas på største alvor. Hvis personalet prioriterer feil, kan det få fatale konsekvenser. Det ser vi dessverre eksempler på med jevne mellomrom, sier Jesper Mathiesen. 

Fra siloer til én felles plattform

Han mener at sykehusene er nødt til å utstyre personalet med praktiske verktøy for å få bukt med alarmtyranniet. For uansett hvor dyktig og godt opplært personalet er, er det umulig for menneskehjernen å filtrere det massive trykket fra alarmene på egen hånd. Det finnes flere forskjellige måter å hjelpe personalet på, men en forutsetning for å gjøre det er at alle alarmer og all kommunikasjon samles i én enkelt løsning. Selv på de mest avanserte sykehusene finner man en sterkt teknisk oppdeling i siloer. Hver enkelt monitor, infusjonspumpe, dråpeteller, sengealarm osv. sender ut sine egne alarmer, og i tillegg kommer pasientanrop, akuttalarmer, nødanrop, telefoner som ringer osv. All denne informasjonsflyten må integreres på en felles intelligent plattform som kommuniserer direkte med personalets håndsett, forklarer Jesper Mathiesen. 

Filtrer og prioriter alarmene

Eksempler på intelligens som kan bygges inn, er målretting av de alarmene som sendes direkte til de ansvarlige sykepleiernes håndsett. Dette reduserer antall alarmer, men omfanget vil fortsatt være stort fordi alle alarmene blir distribuert. Dette kan så løses med alarmfiltrering, som bruker grenseverdier til å sortere bort mange av de falske alarmene. Man kan sette forsinkelsesfiltre på f.eks. ”ledninger av”-alarmer, slik at utstyret venter med å sende en alarm til det har registrert om elektroden blir koblet til igjen.

    -Formålet med filtreringen er å gjøre det lettere for personalet å prioritere og fokusere på de viktigste alarmene. Filtreringen kan understøttes av ulike lyder og fargekoder, slik at sykepleieren med et kort blikk på håndsettet kan ta stilling til hvordan det skal reageres, sier Jesper Mathiesen.

Det kan også implementeres et gruppefilter som samler gjentakende alarmer fra det samme utstyret i en strukturert prosess. Da vil alarmmeldingen bare bli oppdatert med nye verdier, i stedet for at det sendes en helt ny alarm hver gang det skjer endringer. Hvis f.eks. en pasients blodtrykk fortsetter å stige og falle, vil monitoren normalt sende ut en alarm hver gang grenseverdien passeres. Med gruppefiltrering kvitterer sykepleieren for den første alarmen på sitt håndsett, og deretter bare motta oppdateringer. Oppdateringene sendes kun til vedkommende sykepleier. Dermed unngås at andre i gruppen stadig blir forstyrret av alarmer som gjelder ett og samme tilfelle.

    -Eskalering av alarmer er en annen nødvendig funksjon. Automatisk eskalering sikrer at alarmer som blir avvist eller ikke besvares, automatisk sendes til neste relevante sykepleiers håndsett, noe som skaper trygghet blant personalet.

EKG-informasjon rett i håndsettet

På noen håndsett er det mulig å få vist et EKG-bilde, slik at personalet på stedet kan vurdere om det er en akutt situasjon eller en falsk alarm. En annen mulighet er å få ”lifestream feeds” som viser kurven i nær sanntid, og som raskt kan leses av, sier Jesper Mathiesen. Han anbefaler at man hele tiden tenker på brukervennligheten når man utvikler nye løsninger til personalet.

    -Alarmtyranniet må ikke erstattes av et teknologityranni. Da oppnås det ingen forbedringer. Derfor må man hele tiden fokusere på brukervennligheten når det skal utvikles nye løsninger til personalet. Lyder, farger og kurver er raske og lette å lese av og vil være til stor hjelp når personalet skal vurdere og prioritere en alarm.

Utilstrekkelige justeringer

Når sykehusene skal redusere støynivået og antall falske alarmer ute i avdelingene, er det som regel ikke personalets håndsett de ser nærmere på, men overvåkingsutstyret. Det vanligste tiltaket er å justere utstyret slik at alarmfunksjonene blir mer presise. Men uansett hvor mye man skrur på dem og stiller dem inn, må sykepleierne fortsatt ta stilling til mange alarmer av varierende alvorsgrad i et arbeidsmiljø som fra før av er preget av høy aktivitet.

    - Det vil alltid gå en konstant larm fra utstyr som kan føre til alarmtretthet. Det kan man ikke få bukt med bare ved hjelp av justeringer. Det mest effektive tiltaket er å filtrere, gruppere og prioritere alarmene før de sendes til sykepleiernes håndsett. I tillegg er det viktig å velge et håndsett som støtter korrekt prioritering ved hjelp av farge, lyd og vibrasjon. 

Av Hanne Hyldborg

Alarmtretthet
PDF

Alarmtretthet

Alarmtyranni truer pasientsikkerheten