Sikker bruk av smarttelefoner i helsesektoren

Brukervennlige smarttelefoner vinner raskt terreng i helsesektoren. Ikke bare i lommene på pasienter og pårørende, men også som det foretrukne arbeidsredskapet til mange ansatte. Sykehusene kan høste mange fordeler av utviklingen hvis grunnstrukturen er på plass.

Flere og flere tar med seg smarttelefonene sine på jobb, også i helsesektoren. Ifølge en amerikansk undersøkelse (Cisco, 2013) brukte 88,6 % av medarbeiderne i helsesektoren sin egen smarttelefon til å utføre arbeidsoppgaver. Riktig så langt er vi ikke kommet her til lands, men utviklingen går i samme retning. Utviklingen drives ikke bare frem av de ansatte, som ikke kan unnvære telefonene sine når de på jobb, men også av sykehusene. Flere har signalisert at de bygger sin fremtidige strategi på mobile nettverk og smarttelefoner.

Mange leverandører har fått med seg utviklingen og er klare med apper som gjør smarttelefoner driftsklare for sykehusene.

    - Til flere av sykehusløsningene som selges i dag, følger det med en app. Selv om jeg varmt forsvarer å bruke smarttelefoner på sykehus, mener jeg også at man bør være på vakt overfor utviklingen. Smarttelefoner handler ikke bare om å utvikle en app, men om å flytte hele mobilitets-DNA-et over på den nye plattformen. Det som skaper verdier, er jo det finmaskede nettet av prosesser, integrasjoner og arbeidsflyt som skaper effektivitet og pasientfokus ute ved avdelingene. Klarer man ikke å integrere dette i telefonene, kaster man barnet ut med vaskevannet, sier Rune Roed Schøler, produktsjef i Ascom.

Veksling mellom ulike nettverk gir usikkerhet

Ascom står bak den interaktive appen Unite Axess, som støtter både iOS og Android. Appen er en komplett gjenspeiling av Ascoms grunnplattform for virksomhetskritisk kommunikasjon med pasientanrop, alarmhåndtering, kritiske alarmer, pasientovervåking, servicelogistikk, tildelt pleie, eskalering, filtrering av meldinger mv. Denne tilgangen til mellomvare medfører at det personalet er vant til å kunne gjøre på personsøkere, DECT- og Wi-Fi-telefoner, også er tilgjengelig på smarttelefonene deres.

    - Den tiden er forbi da leverandørene kunne diktere teknologien. Særlig på sykehusene, der man har så mange forskjellige oppgaver, og der sikkerheten er så fundamentalt viktig, er det avgjørende å ha en nødstrategi med alternativer dersom smarttelefonen skulle svikte. Det er en mer umoden teknologi for kritisk kommunikasjon som kjører på det offentlige nettet, og det innebærer en risiko sier Rune Roed Schøler.

Den største og berettigede frykten, er naturligvis at mobilnettet streiker. Hvis det skjer, er det viktig at personalet kan skifte mellom Wi-Fi og mobilnett på smarttelefonen og fortsatt ha tilgang til all funksjonaliteten. Det gir en ekstra sikkerhet å kunne trekke en personsøker eller DECT-telefon opp av skuffen og jobbe videre uavhengig av nettverket.

- Den muligheten finnes når det er mellomvaren og ikke appen som er smarttelefonens dreiningspunkt, forklarer Rune Roed Schøler

Fra kort tekst til visuelt univers

Der er mange åpenbare fordeler ved å bruke smarttelefoner i helsesektoren. Først og fremst er det en «folkelig» teknologi, forstått på den måten at mange ansatte allerede bruker smarttelefoner, slik at de teknologiske barrierene i stor grad er bygget ned. I tillegg kommer smarttelefonens visuelle grensesnitt og brukervennlighet, som langt overgår en gjennomsnittlig sykehusenhet. Den større og trykkfølsomme skjermen gjør det mulig å bruke ikoner og farger i kommunikasjonen. Dessuten er tekstfeltet vesentlig større enn på personsøkere og trådløse telefoner.

Ascoms app utnytter de grafiske mulighetene optimalt. Alarmer, kritiske prøveresultater, pasientaktiviteter, pasientmonitorer og teamkommunikasjon er visualisert og dermed lettere for personalet å avkode. Pasientmonitoralarmer ledsages av grafikk med f.eks. pasientens hjerterytme ikke bare for øyeblikket, men over en tidsperiode. Sykepleieren kan da se hjertekurvens utvikling og handle ut fra den informasjonen. Fargekodede meldinger gjør det lett og raskt for personalet å identifisere kritiske hendelser. Distinkte alarmtoner gjør det mulig å høre forskjell på prioriteringer.

    - Det er snakk om et kvantesprang i brukervennligheten. Vi beveger oss fra kortfattede tekstmeldinger til et langt mer informativt univers, som gjør det mulig for personalet å handle enda mer presist, sier Rune Roed Schøler.  

 

 

 

Data presser infrastrukturen

Det er snakk om et kvantesprang i brukervennligheten. Vi beveger oss fra kortfattede tekstmeldinger til et langt mer informativt univers, som gjør det mulig for personalet å handle enda mer presist, sier Rune Roed Schøler.

    - Sykehusene må ha en meget tydelig strategi for hvordan de skal skjelne mellom kritisk og mindre kritisk informasjon. Hvordan sikrer man at en hjertealarm får prioritet over familievideoen som spilles av på en iPad i sengepost 6? Her mener jeg virkelig at sykehusene må tenke seg om og gå for en løsning som håndterer alarmer uavhengig av om det er båndbredde på avdelingen eller ikke, uten å gjøre det teknisk vanskelig for brukerne, sier Rune Roed Schøler.

    - For å sikre tilgjengelighet og dekning i mobilnettet tyr mange til såkalte innendørsløsninger der det implementeres utstyr og antenner innendørs. Det er svært viktig at disse løsningene ikke bare sørger for mobildekning, men også dekker brukerens behov for båndbredde. Her bør man også se på de relevante brukercasene det trengs støtte for. Personalgrupper som f.eks. portører beveger seg overalt på sykehuset og har kommunikasjonsbehov både i kjeller og på loft. Her er båndbreddebehovet ikke nødvendigvis så stort, i motsetning til på en barneavdeling, forklarer Rune Roed Schøler.

Hvor skal smarttelefonen brukes og til hva?

Rune Roed Schøler peker også på en annen problemstilling, nemlig hele regelverket for smarttelefoner, som får større betydning i takt med at det innføres smarttelefoner på avdelingene.

    - De gamle teknologiene var enklere. Med smarttelefoner kan personalet plutselig streame videoer, gå på YouTube osv. på jobbenheten sin. Det stiller krav til klare retningslinjer. Kan man f.eks. spille Angry Birds når man har kveldsvakt? I tillegg kommer spørsmålet om pasientsikkerhet og håndtering av pasientopplysninger. I fremtiden skal pasientføsomme data ligger på enheter med Internett-tilgang og kamera. I prinsippet er det mulig å legge pasientopplysninger ut på Twitter eller å spille inn en film av pasientene og legge den ut på YouTube, sier Rune Roed Schøler.

    - Mange sykehus er kommet et langt skritt videre ved å utvikle en strategi for smarttelefoner. Teknologien kan gi et løft for både effektiviteten og pasientfokuset fordi den er så brukervennlig og visuelt orientert. Men det er også viktig at sykehusene finner ut hvordan de tøyler smarttelefonen. Det er det ingen som har gjort ennå. Det gjenstår altså et siste, viktig skritt før man trygt kan åpne dørene og la smarttelefonen gjør sitt fulle inntog på avdelingene, sier Rune Roed Schøler.

Av Hanne Hyldborg

Sikker bruk av smarttelefoner i helsesektoren
PDF

Sikker bruk av smarttelefoner i helsesektoren

Sikker bruk av smarttelefoner i helsesektoren