Country Selector: Norge
Morgendagens sengeavdeling vil plassere personale, pasienter og systemer i én og samme smidige arbeidsflyt. Pasienten er i fokus, ventetider og unødvendige skritt er redusert til et minimum og alle har full oversikt hele tiden. Drøm eller virkelighet? Det er allerede en realitet.
At sykehusene står overfor store utfordringer er velkjent, både innenfor og utenfor sektoren. Personale og ledelse ved landets sykehus står midt i «orkanens sentrum» og møtes med utvetydige krav om bedre pasientsikkerhet, økt effektivitet, mer tid til pasientene og bedre arbeidsmiljø. Viljen til å gjøre ting bedre er tilstede, men manglende systemintegrasjon bremser nytenkingen og fremskrittene ved sykehusene. Et nytt konsept samler de løse trådene og skaper en smidig arbeidsflyt for både personale og pasienter.
– Morgendagens sengeavdeling startet som en visjon, men er nå et konsept som er klart for igangkjøring. Det er allerede satt i drift ved Herlev Hospital i Danmark, forteller Jesper Mathiesen, Portfolio Manager i Ascom Nordic, som er drivkraften bak det nye konseptet.
– Idéen springer ut fra en frustrasjon vi ser ved ganske mange sykehus. Det er ofte investert i nye kommunikasjonsløsninger som løser enkeltstående problemstillinger, men som ikke bedrer den samlede arbeidsflyten på avdelingen. Dermed står man nå med dyre systemer som ikke gir den forventede oversikten, slik at personalet fortsatt er bundet til en lite hensiktsmessig arbeidsform. Pasientsikkerheten har ikke fått det forventede løftet på tross av de store investeringene. Morgendagens sengeavdeling hjelper sykehusene med å finne den røde tråden i systemer og arbeidsformer, slik at sykepleiere, leger, laboranter, legesekretærer, portører osv. inngår i en samlet, smidig arbeidsflyt med pasienten i sentrum, forklarer Jesper Mathiesen
Mindre tid ved PC-en, mer tid til pasientene
Det nye konseptet fokuserer på fem kjerneområder: Bedre integrasjon, økt mobilitet, bedre oversikt gjennom visualisering, mer personlig kommunikasjon og fremtidssikre investeringer. Ifølge Ascom er det nødvendig å se disse områdene i en sammenheng fremfor å behandle symptomer.
– Hvis du vil øke pasientsikkerheten og styrke mobiliteten og oversikten må alle bakenforliggende systemer henge bedre sammen - fra pasientadministrasjon og pasientvarslingssystemer til portør-bestilling, kritiske alarmer og forskjellige undersøkelsesapparater som for eksempel røntgen.
– Det viktigste er å unngå dobbelt administrasjonsarbeid. Man må sikre at oppdateringer som er foretatt på ett sted, automatisk implementeres i de tilknyttede systemene. Det minimerer risikoen for feilinntastinger og styrker dermed pasientsikkerheten. Samtidig unngår man at personalet bruker altfor mye kostbar pleietid foran dataskjermen med å logge inn og ut av systemer og taste inn de samme pasientdataene flere steder, sier Jesper Mathiesen.
Differensierte pasientvarsler er også en del av morgendagens sengeavdeling. Stadig flere steder planlegger man ifølge Jesper Mathiesen, å la utvalgte oppgaver håndteres av andre personalgrupper for å frigjøre mer tid til reell pasientpleie for det sykepleiefaglige personalet.
– I en ideell verden «oppdras» pasientene til å bruke serviceknappen når det dreier seg om tjenester som for eksempel å få et glass vann, og anropsknappen når de vil ha tak i sykepleieren. Rent systemmessig er vi nå klare til å støtte dette opplegget.
– Med morgendagens sengeavdeling skaper vi integrasjon blant eksisterende og nye løsninger og sikrer at alle relevante data følger pasientene overalt. Man kan si at systemene jobber for helheten fremfor i separate grupper, slik at de støtter det kliniske arbeidet og pasientsikkerheten på en optimal måte. Målet er å skape en smidig arbeidsflyt der usikkerheten ved muntlige beskjeder og gule huskelapper forsvinner, og der alle systemer og prosesser jobber for én ting: pasienten. Pasienten og pasientens sikkerhet står i sentrum av morgendagens sengeavdeling, forklarer Jesper Mathiesen.
Morgendagens sengeavdeling samler visualisering, oversikt og koordinering på ett sted og gjør det tilgjengelig for det relevante personalet, når og der det er bruk for det. Det betyr bl.a. at sykepleierne mottar vesentlig mer målrettet informasjon på håndsettene sine. I tillegg til pasientanrop gjelder det for eksempel medisinske alarmer og prøvesvar for de pasientene hun eller han har ansvar for. Pasientanropene vises dessuten med typeangivelse og prioritering, slik at sykepleieren raskt kan avgjøre om man må se til pasienten med en gang.
– Alt i alt spares det mange unødvendige skritt og det er mulig å tilrettelegge arbeidet bedre, slik at det blir mer tid til pasientene. Det betyr også at pasientanrop erstattes av pasientkommunikasjon. Pasientene er ikke lenger tallkoder på et vaktrom, men kan presenteres med navn og personnummer samt rom- og sengeopplysninger. Pasientene og personalet kan også kommunisere sammen per telefon, noe som bidrar til å styrke opplevelsen av personlig pleie, forteller Jesper Mathiesen.
Bedre sporing av data
- At alle pasientdata er samlet og lett tilgjengelige på ett sted styrker dessuten sporbarheten. Får én pasient et smittsomt virus, kan personalet se hvem som har vært involvert i aktiviteter med vedkommende i forbindelse med anrop, og straks sette i gang forebyggende tiltak.
Alle relevante data om pasienter og behandlingsaktiviteter kan presenteres på storskjermer som for eksempel Cetrea Patient Ward. Denne felles visualiseringen har vist seg å ha stor betydning for koordineringen ved avdelingene. Det gir en lynrask oversikt over hvilke aktiviteter som er planlagt for pasientene, og når det er planlagt at pasienten kan skrives ut.
- Den visuelle oversikten med kontinuerlig oppdaterte data forbedrer ressursplanleggingen og skaper ro. Storskjermene henter ut data direkte fra de relevante systemene og gir dermed et korrekt øyeblikksbilde. Plutselige endringer slås øyeblikkelig opp på storskjermen og på det relevante personalets håndsett, også utenfor avdelingen. Det kan for eksempel være en bestilt portør som automatisk får beskjed om at pasienten er flyttet til en annen avdeling, personale som får beskjed om å gjøre pasienten klar for transport når portøren er på vei, eller et operasjonsteam som får beskjed om at pasienten er forsinket, forklarer Jesper Mathiesen.