Posisjoneringsteknologi har mange fordeler, men hvor finmasket skal den være?

Helsesektoren har for alvor blitt oppmerksomme på posisjonering. Dette fordi det er mange muligheter for å bruke teknologien til å skape bedre oversikt og arbeide mer effektivt, og ikke minst for å styrke personsikkerheten. Det er åpenbart å knytte posisjonering til overfallsalarmer, og dermed øke sikkerhetsnivået og tryggheten blant ansatte. Det kan også være gunstig å posisjonere utstyr. Tenk bare på hvor mye jevnere arbeidsflyten vil være når sykepleieren ikke trenger å bruke tid på å lete etter infusjonspumpen til pasienten, eller at portøren kan gå direkte til den rene sengen som skal brukes.

Unngå at utstyr forsvinner

- Det er opplagt å sette posisjoneringstagger på utstyr. Alt går lettere – sløsing med tiden kan minimeres, og ventetiden for pasienter kan reduseres. Samtidig er det mulighet for besparelser fordi sykehusene ikke trenger å investere i ekstrautstyr, sier Rune Roed Schøler, Nordic Portfolio Manager Technology i Ascom. Det er ganske vanlig at avdelingene har et lager av utstyr - ikke av vond vilje, men for å sørge for å ha utstyr tilgjengelig når det er behov for det.

- Det betyr at sykepleiere og andre avdelinger må bruke sin dyrebare tid på å lete etter utstyr, og i et overordnet perspektiv må sykehus investere ekstra for å sikre at utstyr er tilgjengelig for alle. Hele problemet løses når utstyret tagges, sier Rune Roed Schøler.

Pasientopplevelsen økes med posisjonering

Han har kjennskap til mange sykehus i Norden opplever den økende interessen for posisjoneringsteknologi, inkludert mulighetene for å lokalisere personer.

- Mange ønsker en komplett løsning, og det er fornuftig. Demente pasienter må åpenbart inkluderes, men spørsmålet er om man skal begrense seg til denne pasientgruppen. Pasientopplevelsen kan forbedres vesentlig for alle pasienter, når de kan bevege seg fritt og trygt rundt, med vissheten om at personalet raskt kan finne dem hvis de skal til undersøkelse eller blir dårlige, sier Rune Roed Schøler. Han legger til at også personalet er på posisjoneringsradaren.

Større trygghet for personalet

- For personalet er sikkerhet viktig. Hvis overfallsalarmen aktiveres, må hjelpen komme raskt og til rett sted, selv om det er en assistansealarm som er aktivert. Mange sykehus er oppmerksomme på personsikkerhet, og har dette høyt på dagsordenen når de vurderer posisjoneringsteknologier.

Er det da noe å lure på? Posisjoneringstagger kan kjøpes for en billig penge, og pasient- og personalenheter er tilgjengelig med innebygd posisjoneringsprogramvare. Hvorfor ikke sette opp posisjonssendere overalt og komme i gang? Ifølge Rune Roed Schøler er dette en dårlig ide. Det er både unødvendig, dyrt, og for komplekst å spore alt og alle.

Kompleksiteten ødelegger for oversikt og utbytte- Det er helt avgjørende å prioritere hva og hvor finmasket det skal spores. Altfor ofte stilles det krav til posisjonering som er urealistiske, både økonomisk og teknologisk. For eksempel gir det ikke mye verdi med full dekning på parkeringsplassen, da hver p-plass må være utstyrt med posisjonsdetektor. Spørsmålet er om det faktisk øker personlig sikkerhet og står i forhold til investeringen og kompleksiteten. Andre eksempler kan være operasjonsområdet som fordelaktig kan være én sone med én posisjonsender, i stedet for å ha posisjonssendere i hvert operasjonsrom. På personal- og pasientsiden bør også de enkelte gruppene vurderes. Betyr det for eksempel å kunne spore pasienter i intensivavdelingen? Skal alle medarbeidere på hele sykehuset kunne spores og hvorfor?

Hvor skal det posisjoneres og på hvilket nivå?

Hvor finjustert posisjonering skal være, bør være avhengig av hva og hvor det skal posisjoneres. I et høyrisikomiljø som f.eks. akuttmottaket, er det pga. hensynet til personsikkerhet, behov for nøyaktig posisjonering helt ned på romnivå. Derimot, hvis det er en logistikkflyt med posisjonering av utstyr, er å posisjonere helt ned til en meter nøyaktighet å skyte over mål. Portøren kan finne sengen, når han vet på hvilket rom den befinner seg på.

- Teknisk sett er det ingen begrensninger. Den optimale løsningen kombinerer teknologier og forskjellige soneinndelinger i forhold til hva som skal spores, og hvor det skal spores. Det krever et forabeide for å kartlegge behovene, men det er en investering som raskt er inntjent, avslutter Rune Roed Schøler.